Myomer gir ikke alltid symptomer og forblir derfor ofte uoppdaget. Av og til oppdages de ved en gynekologisk rutinekontroll. Det finnes flere risikofaktorer for utvikling av myomer. Sannsynligvis er årsaken en kombinasjon av ulike faktorer og man vet at hormonene østrogen og progesteron begge to bidrar til myomveksten. Noen behandlinger rettes derfor direkte mot disse hormonene.
Hvordan oppdages og diagnostiseres myomer?
En rask sjekk av om det finnes noen myomer, kan gjøres ved en såkalt bimanuell undersøkelse av underlivet. Legen fører da to fingre inn i vagina for å finne livmorhalsen og palperer samtidig nedre del av buken (”palpere” betyr at man kjenner på et organ eller et område av kroppen for å stille en diagnose).
Dersom legen mistenker myomer, kan det gjøres grundigere undersøkelser, for eksempel:
- Transvaginal ultralyd
- Hysteroskopi
- Undersøkelse med magnetkamera
- Sonohysterografi (Ultralyd med saltløsning)
Ultralyd
Ultralyd er en smertefri undersøkelse som brukes for å oppdage tidlige myomer. For å finne myomer kan man gjøre en såkalt transvaginal ultralydundersøkelse. Legen fører da en sonde inn i vagina. Sonden avgir ultralydbølger som støter mot de forskjellige strukturene i underlivet. Signalene blir sent tilbake til ultralydmaskinen som omformer disse til et bilde på en skjerm. Dette bildet brukes så for å se etter unormale forandringer.
Hysteroskopi
Ved hysteroskopi undersøker man om det finnes noen submukøse myomer. Det helles væske inn i livmoren gjennom et lite, tynt og teleskoplignende instrument, et såkalt hysteroskop. Hysteroskopet inneholder optiske fibre. Det føres inn i livmoren gjennom livmorhalsen for å inspisere livmorens innside.
Undersøkelse med magnetkamera
Noen ganger må myomene opereres bort. For å se nøyaktig hvor myomene sitter, må det utføres en såkalt magnetresonans-undersøkelse (MR, som utføres med et magnetkamera). MR utføres bare dersom man må lokalisere myomene uten å gjøre et kirurgisk inngrep.
Sonohysterografi
Denne varianten av ultralydundersøkelse skjer enten transabdominelt (via buken) eller transvaginalt (via vagina). Det benyttes saltløsning for å forbedre bildene.