Myomer er den vanligste typen godartede svulster hos kvinner i fertil alder. Kanskje har du også hørt benevnelsene muskelknuter, leiomyomer eller fibromer. De vokser på eller i livmorens (uterus) muskellag. Myomene er ofte runde eller halvrunde, og størrelsen kan variere, fra en klinkekule til en håndball.
Hvorfor får man myomer?
Det finnes ikke en enkelt årsak til at man får myomer. Flere ulike faktorer kan bidra til at de utvikles (se avsnittet “Er jeg i risikosonen for å få myomer?”), men vi vet at kjemiske signaler i kroppen, dvs. hormoner, og arvelighet har stor betydning. For å forstå hvorfor man får myomer, er det fint å vite hvordan hormonene produseres og hvordan de virker.
Finnes det ulike typer myomer?
Myomene får navn etter hvor i livmoren de sitter.
- Intramurale myomer vokser inne i livmorens muskelvegg.
- Stilkede myomer vokser enten ut fra utsiden eller innsiden av livmorveggen og er festet til livmoren bare med en liten stilk.
- Submukøse myomer vokser fra livmorens indre vegg og inn i livmorhulen
- Subserøse myomer vokser fra livmorens ytre vegg og ut i bekkenhulen
Noen myomer er kombinasjoner av disse og kan f.eks. være stilkede submukøse eller stilkede subserøse myomer.
Det kvinnelige forplantningsorganet
Det kvinnelige forplantningsorganet består av livmoren (uterus), vagina, eggledere og eggstokker. Eggene utvikles, lagres i eggstokkene og slippes ut i livmoren under eggløsning én gang i måneden. Dersom egget befruktes og fester seg til livmorveggen, begynner embryoet å vokse inne i livmoren.
Livmoren er forbundet med eggstokkene via egglederne. Livmorhalsen (cervix) er den nederste delen av livmoren og munner ut i vagina.
Hormoner og kvinnens menstruasjonssyklus
Kvinnens menstruasjonssyklus varer i gjennomsnitt cirka 28 dager og styres av flere forskjellige hormoner. Hormonene frisettes av celler eller kjertler og transporterer signaler fra ett område i kroppen til et annet.
Under menstruasjonssyklusens ulike faser dannes det hormoner i eggstokkene, som påvirker livmorslimhinnen.
Menstruasjonssyklusens faser
Menstruasjonssyklusen består av tre ulike faser.
- Follikkelfasen
- Ovulasjonsfasen (eggløsning)
- Lutealfasen
Follikkelfasen
Menstruasjonssyklusen innledes med menstruasjonsblødningen. Samtidig begynner en follikkel (et ubefruktet egg) å utvikles i eggstokken (det tar ca. 14 dager) som en reaksjon på at FSH (follikkelstimulerende hormon) frisettes fra hypofysen. Mens follikkelen utvikles, frisettes det østrogen.
Frisettingen av østrogen fra den voksende follikkelen, stimulerer livmorveggen til å begynne å vokse og bli tykkere.
Ovulasjonsfasen
Den økende mengden østrogen gjør at hypotalamus frisetter hormonet GnRH (gonadotropinfrisettende hormon). GnRH stimulerer på sin side hypofysen til å frisette store mengder LH (luteiniserende hormon) og FSH. En større bølge av LH gjør at en moden follikkel (et egg) som er klar til å bli befruktet, løsner fra eggstokken.
Lutealfasen
Den gjenværende follikkelen der egget ble utviklet, omdannes til et ”gult legeme”. Det gule legemet produserer store mengder progesteron og noe mindre mengder østrogen.
Det høye nivået av progesteron gjør at livmorslimhinnen bevares og blir klar til å ta imot et befruktet egg. Dersom egget ikke er befruktet, reduseres eller opphører produksjonen av GnRH, LH og FSH i hypotalamus og hypofysen, og det fører til redusert progesteronnivå. Slimhinnen i livmoren utstøtes, og en ny syklus starter på første menstruasjonsdag.
- Unormale menstruasjoner, dvs. uregelmessige og/eller kraftige blødninger
- Komplikasjoner under svangerskap, økt risiko for spontanabort, for tidlig forløsning og problemer med å bli gravid
- Trykkfornemmelse eller smerter i underlivet
- Hyppig tissetrang (må tisse ofte) og trykk mot tarmen som kan gi forstoppelsea
- Smerter eller ubehag under sex